Hjärta

Sett bort ifra "Töntarna" er dette den eneste låten jeg kan si at jeg umiddelbart liker fra det nye albumet til Kent. Åpningssporet består i at et kor synger mumlende og totalt uhomogent, og det er så stygt at jeg ikke har klart å høre den ferdig! Videre fortsetter det i ekle techno-lyder som ødelegger alt, helt til denne herligheten inntrer:


Åh, musikk-nerde-meg elsker celloene og hjerteslagspulsen i bakgrunnen!